Agder kystbeitelag: Interjuv med Audun Abrahamsen

Norsk Villsaulag har i 2017 gleda av å annonsere to ny-tilknytte lokallag: Agder Kystbeitelag og Ytre Namdal Villsaulag. Ein liten presentasjon av desse er på sin plass, og tidlegare har vi hatt ein presentasjon av Ytre Namdal Villsaulag. No er tida moda for ein prat med leiar i Agder Kystbeitelag, Audun Abrahamsen.

-Hei Audun! Velkomen inn i Norsk Villsaulag. Først må du fortelje oss litt om Agder Kystbeitelag. Kor mange medlemmar har dokke og kva er historia til laget?

-I Agder kystbeitelag er vi ca 30 medlemmer, det er både fra øst og vest Agder . Vi startet laget både som ei interesseforening og et selskap som skulle selge kjøtt for medlemmene for at de skulle få en merpris for slaktet. Vi produserte ganske mye pinnekjøtt i noen år , men det var mye jobb og det tok for mye tid i laget. I år er første året uten det salget. Noen av medlemmene fortsetter å produsere pinnekjøtt og fenalår og selger privat. Vi er organisert som et beitelag , og rapporterer til Organisert Beitebruk.

-Kva er grunnen til at du sjølv starta opp med villsau, og kor lenge har du helde på?

-Jeg startet opp med villsauer i år 2000. Grunnen til at det ble villsauer var at vi hadde tilgang til en del beite på ei øy som lå til gården vår. Vi begynte med noen få sauer , og så ballet det på seg etter hvert. Nå har vi litt over 100 villsauer , og 45 spelsauer på vinteren. I tillegg har jeg og Karen kone en "butikk" som heter Låvebroa. Der selger vi skinn, garn, pinnekjøtt, og fenalår som vi lager av våre sauer.

-Kan du seie noko om kva som var avgjerande for at Agder Kystbeitelag ville knytte seg Norsk Villsaulag?

-Vi syntes det er fint å være tilknyttet en større organisasjon, for å vite litt om hva andre driver med og ha litt felles ting. Som rasestandard, livdyrpriser O.l.
Vi håper også at laget kan engasjere seg i jordbruksforhandlingene så langt det er mulig.

-Kva utfordringar ser du for villsaunæringa i Agder og nasjonalt?

-En av de største utfordringene for oss nå syntes jeg at kravet til slaktetillskudd er økt fra O til O + . Dette taper vi mye penger på . I tillegg er det fare for både rasen og driftsopplegget med tanke på kryssing og økt kraftforbruk for å få lam som kvalifiserer til tilskudd.

- Har du eit forslag til løysing?

Vi syntes at ei løsning på dette er at vi heller straffer for feite lam. At du mister slaktetillskuddet hvis du overstiger 3+ eller 4 i fett. Om dette lar seg gjøre i forhold til de EØS reglene som visstnok regulerer dette , vet jeg ingenting om.

-Det er vel fleire vêrsjuke villsaubønder som ønskjer seg sørover. Er det rom for fleire villsauar i Agder?

De fleste som driver med villsau her nede har de i skjærgården. Det er flere steder det er sau på alle de store øyene. Så hvis du tenker at dere ville ha sauer på øyer her nede, tror jeg heller jeg ville investert i et nytt sett med ullundertøy og et godt regntøy og blitt der dere er. På land derimot er det plass til vestlendinger som er villige til å legge om dialekten og lære seg den sørlandske kulturen. De bør også holde seg unna lokale jenter, for ikke å påføre de rykte som vestlandstøser.

-Ei av satsingane til Norsk Villsaulag dette året er raseskulen, der ein prøvar å gå meir i detalj kva som kjenneteiknar rasa gamalnorsk sau. Trur du dette er eit tema som interesserer villsaubøndene i Agder?

-Jeg syntes det er helt topp med raseskolen, og jeg håper det er flere en meg som syntes det. Vi har nettop fått igang igjen Facebooksiden vår igjen, så nå kan vi begynne å formidle det vi får fra dere igjen. Regner med mer tilbakemeldinger etter hvert.
I år skal vi ha vår første værmønstring i laget. Da bruker vi rasestandarden til Norsk Villsaulag å vurdere værene etter.

-Heilt avsluttningsvis, kva vil du seie til dei som endå ikkje har kome i gong med organisert lagsarbeid innan for villsau?

-Til de som ikke har kommet igang med lokallagsarbeide ennå syntes jeg selvfølgelig de burde komme i gang med det, men hvis det er vanskelig , er det fint å være med i Norsk Villsaulag. Da får vi ganske god greie på hva som skjer i villsaumilljøet.


Daniel Fjørtoft
Nestleiar Norsk Villsaulag